hits

Er regning mer enn fire arter?

Jeg har tenkt en del på selve regnebegrepet etter undringen min i forrige innlegg hvor jeg lurte på om oppgavene i nasjonale prøver for lesing ville blitt tolket likt i prøven for regning. Hva er regning? Er det en operasjon? Må det involvere en av de fire regneartene? Må tall være tilstede?

Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Det innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare, og forutse hva som skjer (Udir u.å.).

For å få til regning i norsk, og i alle andre fag, så må du ha satt deg inn i hva regning er. Ja, du skal kunne tolke og bearbeide tallmaterialer, lese av tabeller, og av og til finne forskjeller hvor du må gjøre en regneoperasjon, men du skal også ta i bruk begreper.

Sånn sett kan det vel være regning når jeg spør eleven "hvor sannsynlig er det at du har gjort norskleksa til i morgen?".

 

Regning er mer enn fire arter!

 

Kilder:

Utdanningsdirektoratet. (u.å). Regning. Hentet fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/regning/ (25.11.17)

Lesing + regning = sant

I norskfaget møter vi mange og varierte tekster. Det er eksempelvis fagtekster, romaner, dikt, noveller, sammensatte tekster, og multimodale tekster. Fra læreplanen er det mål som forplikter oss til å jobbe med ulike tekster over lengre tid.

Norsk etter 7.årstrinn, skriftlig kommunikasjon: mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten (Udir u.å.a).

Hvor kommer regning inn i dette tekst-universet? Kan vi for eksempel be elevene telle antall adjektiv i en novelle? Holde oversikt over hvor mange romaner de leser i løpet av mellomtrinnet? Finne forskjellen mellom antall vokaler og konsonanter i ordet onomatopoetikon?

Læreplanen sier at å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng (Udir u.å.b).

Dette krever at vi i norskfaget blant annet skal lære elevene hvordan de kan hente ut informasjon fra tabeller og reflektere over det. De skal kunne tolke tallmaterialer de finner, ut i fra konteksten de står i. Ikke bare er det læreplanfestet, men elevene blir også testet i det når de gjennomfører nasjonale prøver.

I eksempeloppgaven til nasjonal prøve i lesing 5.trinn.

Skjermdump (Udir u.å.c)

I denne oppgaven møter elevene tekst som inneholder tall og ulike begreper om størrelse. Minst, lengst, flere og fleste er begreper de må kunne. For å løse en av oppgavene må de også regne seg frem til om det er flere knokler i hånden enn i foten. 

 

Neste nasjonal prøve i lesing er i 8.-9. trinn. Eksempeloppgaven er en tekst basert på en rapport fra Statistisk Sentralbyrå.

Skjermdump (Udir u.å.d)

Her møter de enda mer tallmateriale og grafisk fremstilling. Elevene må blant annet kunne lese av grafene, reflektere og vurdere tallmaterialet, og også finne en forskjell. 

Kunne disse oppgavene også vært gitt i nasjonal prøve i regning? Det hadde vært interessant å se om elevene hadde tolket oppgavene likt i prøven for lesing og regning. Hvordan skal så vi i norskfaget jobbe for å ruste elevene til å møte tekster som dette, og hvordan kan vi sikre regning i norsk - på fagets premisser? Jeg har en kort oppskrift, men som krever mer en oppskriften tilsier.

1. Hent mange og varierte tekster fra flere plasser enn læreboka i norsk. Aviser, artikler fra nett, fagtekster fra andre fag, osv.

2. Sett av tid til å lese, tolke, diskutere og reflektere over tallmateriale, tabeller, grafer, symboler, begreper osv i norskfaget. Ikke tenk bare ord!

3. Sett deg inn i hva regning på fagets premisser er. Regner du for å oppnå et kompetansemål i norsk, ja da er det på fagets premisser. Lager du regneoppgaver som å telle verb i en roman på 217 sider, ja da er du verken innenfor læreplanmål eller grunnleggende ferdigheter..

 

Kilder

Utdanningsdirektoratet. (u.å.a). Læreplaner [LK06]. Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-7.-arstrinn (14.11.17)

Utdanningsdirektoratet. (u.å.b). Læreplaner [LK06]. Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Grunnleggende_ferdigheter (14.11.17)

Utdanningsdirektoratet. (u.å.c). Eksempeloppgaver og tidligere nasjonale prøver i lesing 5.trinn. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/eksempeloppgaver-tidligere-nasjonale-prover/5.-trinn/lesing/bokmal/?path=cefglhgcefglhecefhllf (14.11.17)

Utdanningsdirektoratet. (u.å.d). Eksempeloppgaver og tidligere nasjonale prøver i lesing 8. og 9.trinn. Hentet fra https://www.udir.no/eksamen-og-prover/prover/eksempeloppgaver-tidligere-nasjonale-prover/8-9-trinn/lesing/bokmal/?path=cefglhhcefgligcefhllh (14.11.17)

Les mer i arkivet » November 2017